Linns linjer

Den siste måneden har jeg levd som i en boble. Det har skjedd så utrolig mye. Det har vært oppturer og nedturer, forsøk på lesing og beachvolley, Raklett med familien og veiarbeidsbråk utafor vinduet, Panna Cotta kombinert med EMtoppkamper og skuffelser over møkkakarakterer, fellesmiddager og vannlekkasjer, bryllup, utdrikningslag og eksamen…. Jeg har kost meg stort i sola, med gode venner og bading den ene dagen, og sittet med eksamensnerver og leseangst den neste! Det har vært en berg- og dalbane uten like.

Men om jeg kunne velge…. Så hadde jeg tatt hele eksamensperioden en gang til! Dette høres jo helt sinnsykt ut, men det er faktisk sannheten. For i denne perioden har virkelig følt at jeg har levd! Nei, jeg har ikke kost meg med eksamenslesing, og nei det gikk ikke så fantastisk på alle 5 heller, men jeg har gjort så mye annet gøy og koselig i tillegg, med noen av de menneskene jeg setter aller størst pris på!

For hvor heldig er ikke jeg som har HK som lager middag den ene dagen etter den andre (og gjerne noe ekstra godt i tillegg), PI som spiller volleyball med meg og gjør at vi vinner, I som hjelper til tørke opp gigantiske vanndammer på rommet, E som klyper meg på steder som ikke trenger og nevnes, KM som kjøper gave til meg bare fordi jeg er ferdig med eksamen, AM som kommer på besøk og lager frokost, BC som overnatter hos nettopp meg fordi hun har glemt nøkkel, EC og M som hjelper meg med matten, Hå som lurer oss til å spille kort selv om vi skulle gjort noe annet, He som kjører oss rundt i Theo og S som smiler og ler! Og enda er det flere!

Og nå sitter jeg her med tårer i øynene (helt seriøst) og en utrolig tomhetsfølelse i magen. Egentlig skulle jeg vært glad. Jeg har ferie og for første gang på lenge kan jeg slippe og stresse med enten det ene eller andre… Men jeg er ikke glad, for på den andre sida av gangen flytter PI og HK ut, på rommet mitt er det kaos og vannlekkasjelukt og alt for mye som skal flyttes, ute skinner ikke sola lenger og jeg har ingen planer om beachvolley eller bading i den nærmeste framtid og det som virkelig setter spissen på følelsen; jeg skal kjøpe billett til Canada, og det gjør at jeg faktisk for første gang virkelig skjønner at jeg skal forlate alt det her… 

Dere MÅÅÅÅÅ besøke meg i Canada neste år!