Not forgotten
august 30, 2007 at 3:35 pm | In Linn opplever | 1 CommentIdag har jeg vært vikar på Ekeberg skole. Det var her jeg hadde praksis, og det var utrolig gøy å se igjen elevene “mine”. Det var ikke de jeg var vikar hos, men det var stor stas å bli overfalt med kos og klem av 10-12 jenter i friminuttet. Gutta var litt mer tilbakeholdne. De går jo tross alt i 2. klasse nå. De har blitt skikkelig store! Og det var visstnok veldig bra å gå i 2. klasse også fikk jeg vite. 
Høst med et pang
august 26, 2007 at 8:19 pm | In Linn opplever | Leave a CommentDenne sommeren har vært knall!! Jeg har hatt to fantastiske sommerjobber, spesielt Hudøy var kjempesuksess! Jeg har vært masse på hytta sammen med familie og hund. Jeg har vært i Jotunheimen med DNT, og jeg har vært på Kjerag og Preikestolen med et knippe gode venner! En skikkelig feelgood sommer, men så kom høsten….
Først fikk jeg konstatert løpekne. Ingen trening, bare ro – Utrolig kjipt!
Så fikk jeg beskjeden; Bagheera holder ikke lenger – Forferdelig vondt!
Så begynte skolen, og det var ikke akkurat en rolig start. Jeg gir vel ikke akkurat høye karakterer til fag/temaer og lærere jeg skal ha i år heller. Jeg kjeder meg allerede! Første rebus er allerede laget og notatene består av elefanter og sjiraffer.
Når et par andre ting, som jeg ikke skal bry dere med, heller ikke er helt som ønsket så kan jeg vel trygt si at høsten ikke akkurat har startet bra!
Men da kan det vel bare gå en vei….
Verdens beste
august 20, 2007 at 9:25 pm | In Linn opplever | 1 CommentAldri mer skal jeg få ligge inntil den myke, bustete pelsen hans
Aldri mer skal jeg få leke med han eller kaste ball til han
Aldri mer kommer han til å kreve å gå mellom beina mine for å bli klødd på ryggen og rompa
Aldri mer får jeg se de søte øynene hans når han tigger ved bordet eller krever å få kos
Aldri mer får jeg høre godlydene hans når han blir klødd bak øra
Aldri mer……
Han var verdens beste hund. Han var mer enn bare det og. Han var familie, lillebror, bestekompis, trøstepute, kosegutt, turkamerat…. men nå er han borte! For alltid!
Alltid elsket og dypt savnet. Glad i deg! R.I.P. Bagheera – Verdens beste!
Tårer
august 16, 2007 at 6:44 pm | In Linn opplever | 3 CommentsJeg visste det kom til å skje. Den telefonen jeg ikke ville ha kom likevel. Jeg visste den kom snart, men jeg trodde jeg hadde bedre tid. Man kan aldri forberede seg på slikt! På mandag skjer det visst. Jeg vet ikke om jeg klarer dette…
Gøy på Hudøy
august 13, 2007 at 8:24 pm | In Linn liker, Linn opplever | 4 CommentsMen nå lider vi alle veldig av separasjonsangst, og vi Hudøyfolka har allerede møttes 2 kvelder siden vi kom tilbake og på fredag er vi i gang igjen. Det er stas å jobbe på Hudøy!!
Det føles egentlig ikke som jobb. Man er mer i en slags tilstand – Hudøytilstanden. Når man er i en slik tilstand er det helt naturlig å hoppe rundt som en gal kylling, late som man skrubber dekk eller telefonterrorisere nabokolonien (og grave ned kaffetrakteren deres med et kors over*….). Bading og vannkrig er en selvfølge, synge kolonisang* og nattasang* selv om det ikke er leggetid…. Når man er i denne tilstanden er det også helt naturlig å være med barna å se etter den grønne mannen* eller være med på pansergrevlingjakt* med rosiner i nesa og knekkebrød i støvlene. Penger og kredittkort ofrer man ikke en tanke og mobilen sjekkes sjelden! Dette høres kanskje absurd ut, men det er bare fordi du har vært på fastlandet.
Når man i tillegg har ufattelige greie og kule unger, du får servert mat hver dag uten å bekymre deg for å lage den, du har kjempetrivelige og morsomme kolleger (som står opp kl. 3.30 for å være med på nabokolonipek) og været er knall så å si hele tida, da er det ikke noe tvil om at man har verdens beste sommerjobb! Og da glemmer en at en presterte å svime av* på førstehjelpsmøte første dagen på jobb, for ja det klarte jeg….
En ting er sikkert. Hudøy neste sommer er spikra!
Utsikt fra Elsebukta. Vakker skjærgård og fint vær så klart!
Fornøyde assistenter og barn.
Vennskapsbånd var poppis, og noe praktisk talt alle barna lagde. Jeg er også ganske stolt over å ha lært både barn og ledere makrame!! Dette er mine bånd. Barna hadde ti ganger så mange. Opp til albuen ca!
*kontakt undertegnende for utfyllende fakta!
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
