Hungry chicken
mai 30, 2007 at 10:24 am | In Linn liker, Linn opplever | 3 CommentsBC og HK har allerede skrevet om hytteturen, og siden vi har sånn ca. akkurat de samme leserne ser jeg det som ganske unødvendig å poste en lignende post. Det eneste som mangler er å poste dette bildet (tatt av fotograf BC):
Seiersglede gir selvfølgelig mulighet for å “give some hungry chicken”! Og for de som ikke vet, vil jeg anbefale “Scrubs” og se denne:
hvordan det gjøres
Great sucsess!
Kveldens høydepunkt
mai 25, 2007 at 8:35 am | In Linn liker, Linn opplever | Leave a CommentJa, sjekking av karakterer ga kanskje sommerfugler i magen, men telefonsamtaler med Pappa kan gi kake i magen!!
Telefonsamtale mellom far og datter:
- P: Jeg har en god nyhet! Noe som kanskje kan muntre deg litt opp midt i sykdommen.
- LM: Jeg er ikke så syk lenger da…
- P: Uansett, jeg har overtidsmat og jeg rekker ikke spise den! Du kan spise for inntil 300 kroner…
- LM: Å, nei (Dette er feil reaksjon tenker du kanskje… men)
- LM: Vi har nettopp lagd mat (Å det der har skjedd flere ganger…)
….. men så tenker jeg fort. Man må gjøre det i slike situasjoner!
- LM: Kan vi bruke de på dessert??
-P: Jada!
Fryd og glede! Pascalkake kl. 22 en torsdag kveld er ikke verst. Takk til Pappa! 
Dagens spenningstopp
mai 24, 2007 at 4:22 pm | In Linn studerer | 2 CommentsDagens høydepunkt i form av sommerfugler i magen kom rett før jeg sjekka karakteren på norskmappa… Alltid like skummelt det der å sjekke karakterene. Ok, kanskje ikke alltid, men veldig ofte. Selv om man tror man har gjort det bra så vet man at det betyr veldig lite hvis sensor ikke er enig.
Jeg tror jeg stiller litt store krav til meg selv til tider, for veldig ofte i år har jeg stilt meg veldig nøytral til karakterene jeg har fått… Ikke skuffa, bare nøytral. Og det er jeg nå og. Ganske kjedelig følelse, men mye bedre enn en av de to alternativene. Så når jeg tenker på det så blir jeg glad og fornøyd!
Outcoming dreams
mai 22, 2007 at 1:45 pm | In Linn erindrer, Linn liker | 2 CommentsJeg tenker ofte på at det hadde vært heftig å leve på 40-tallet (i USA) og bo i nærheten av den jazzbula Billie eller Ella (eller begge to) pleide å synge på. I tillegg til å bli vartet opp med den største selvfølgelighet av menn i alle aldre. Dere har kanskje sett SAS sine nye reklamer – Vi relanserer service? Jeg, med dem, er enig i at mye var bedre før!
And then the dreaming…..
Men tenk om du kunne dratt denne jazzbula, Billie, Ella og servicen til Norge på 2000-tallet. Oslo hadde blitt en litt mer pulserende hovedstad, litt mer som London. Jeg hadde hatt en stor fin leilighet i nærheten og det var nok en stor park der også… I tillegg var jeg god venn med en inder, som hadde foreldre som drev en indisk restaurant, hvor vi spiste gratis veldig ofte. Jeg tror nok Kine Marte hadde startet en butikk i nærheten også, med tilhørende kafé. Her solgte hun like god kaffe som stochfleths, og jeg fikk den selvfølgelig gratis. Jeg jobbet på en barneskole med bare snille barn og vi var ute og lekte veldig ofte… Hvis jeg likevel ble lei barna fikk jeg betalt permisjon hvor jeg brukte tiden til skrive cdanmeldelser for Heidi Karethes nye kule magasin! Jeg tror også jeg hadde hatt en kjæreste med hytte og båt. Ved sjøen… Vi hadde fortsatt å ha fellesmiddager, men nå skulle vi hatt de på rene fine kjøkken med skap som matchet og overflater det gikk an å vaske. Vinterene skulle vært like bra som da vi var små og somrene like så. Og selvfølgelig fikk vi gratis heiskort i alpinbakken. Jeg hadde også dratt på mange eksotiske ferier. Den norske fjellheimen, Asia og Sør Amerika…. Og alle var glade hele tida LISSOM.
Det skader ikke å drømme! Eller gjør det det?
For show
mai 18, 2007 at 3:05 pm | In Linn opplever | 4 Comments17. mai ble en fin dag og praktisk talt alle forventningene mine ble innfridd! Det er ikke dårlig! 
Jeg koste meg med venner, is, Kongen, lunch på Pascal, Garden, se etter kjekke bunadsgutter og det å få gå i bunad selv. Det er ingen andre dager i året jeg føler meg så fin som på 17. mai. Derfor kommer noen bunadsbilder, just for show…
Helene og meg foran slottet. Helene har ny bunad for året:
RusseMinsen og LM. Minsen hadde vanngevær med oppskytbar plastikkskjold, men det hjalp visst ikke så mye ser det ut som:
Bror Per og meg i finstasen:
Jeg har (Søre) sunnmørsbunad og jeg er veldig stolt av den:
Note to self: Husk å kjøpe nye bunadssko så beina får mindre gnagsår neste år, rense capen for sjokoladeis og legge ut bunaden (den har alltid vært trang rundt magen, men jeg/vi glemmer å gjøre noe med det vært år. Merkelig….)
Til slutt vil jeg bare si Hipp Hipp Hurra for Norge og gratulerer med dagen til alle!
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
