Toppen av kaos
januar 31, 2007 at 10:43 pm | In Linn opplever | 7 CommentsEr 40 unger som skal på ski! Sko skal knyttes (av meg), glidelåser skal løsnes og dras opp (av meg), votter skal dras over jakka/dressen (av meg), ski skal organiseres (se for deg unger tett i tett med ski i arma, og ingen klarer å stå stille…..) og unger skal telles. Og da har vi enda ikke kommet oss ut på tur…..
Bilder tar vi etterpå
januar 28, 2007 at 10:55 pm | In Linn og Heidi, Linn opplever, Mat og mer | 8 CommentsHelga har vært veldig koselig med middag og filmtitting fra barndommen hos familien på Røyse på fredag, Cornelius og kino (Blood Diamond! Veldig bra! Anbefales!) på lørdag, skitur, fellesmiddag og spillkveld hos BC på søndag og Minsen har gledet oss med sitt nærvær hele helga.
Jeg har vært veldig flink til å ha med meg kamera denne helga, men det er ikke så greit å huske å ta bildene alltid, men men. Bilder ble iallefall tatt og her er et lite utvalg:
Dette bildet ble jo faktisk tatt under selve middagen, men dette er unntaket som bekrefter “regelen”…..
Her er vi da ferdig med dagens skitur og sitter på banen på vei hjem (Brutter og Svoger alltid like fotogene!! Er vel ikke noe bedre selv….):
Jeg tror egentlig ikke det er trygt å la Heidi Karethe og meg vandre gatelangs alene om kvelden (litt småovertrøtte eller virka det bare sånn??)…. Vi hadde vært hos BC på kjempehyggelig spillkveld. TP og Fantasi! Brownies, popcorn og te. Veldig koselig! Men så skulle vi to dra hjem alene. Det begynte med at vi ikke rakk trikken nedover (den riktige veien) og tok trikken oppover, for å ta banen fra forskningsparken som du ser på bildet her:
Men så fant vi ut at vi skulle gå fra Majorstua og hjem…. Før vi kom så langt koste vi oss på banen:
På turen måtte Heidi selvfølgelig ha litt niste. Lang tur! Maten var nok litt sterk, men gled ned på høykant:
Jeg for min del koste meg med å splæshe alle de møkkete snøklumpene jeg kom over:
Vi kom oss nå hjem til slutt, hvor døra til Heidi Karethe sto åpen. Hun hadde jo glemt å ta med nøkkelkort, men nøkkelAndreas hadde ordna opp.
Man får det ikke mer gøy enn man lager selv!!!!!! Ingen tvil om det!
5 Ting
januar 25, 2007 at 11:10 pm | In Liste-Linn | 9 CommentsJeg fikk en utfordring av Heidi Karethe for en stund siden om å presentere mine: 5 ting de fleste ikke vet om meg. Trodde jeg kanskje skulle klare å snike meg unna, men nei da. So here it goes:
1. Jeg har løpt naken fra badstua til flaggstanga på Fjord (Tyrifjord Videregående Skole)
2. Da jeg gikk i 5. klasse (sånn ca.) fikk jeg og et par andre i klassen ansvar for å rette matteprøvene vi hadde hatt. Gangetabellspørsmål! Jeg hadde 1 feil, men juksa og skrev inn riktig. Jeg hadde og har et sinnsykt konkurranseinnstinkt, og det gjelder på skolen også. Det må sies at jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet etterpå da og angra veldig (heldigvis…). Bitter seier og en lekse lært!
3. Jeg synes fortsatt den dag i dag at det er utrolig gøy å splæshe ting. Dette gjelder alt fra snøklumper (helst sånn møkkete som har sittet under en bil og splæsher perfekt), tynn is om høsten, til sopp med røyk i og kviser!!!
4. Jeg synes det er skummelt med solarium! Jeg har prøvd det en gang og jeg lå hele tida og innbilte med at jeg fikk kreft, og så var jeg livredd for å bli låst inne. Jeg visste heller ikke om man skulle snu seg, så det gjorde jeg, ofte… Jeg synes dessuten det er litt juks!! Sola er best!
5. I 2. klasse (på barneskolen) terroriserte jentene guttene med kyss! En lek jeg kjenner igjen på flere barneskoler nå også. Dette synes jeg var særdeles festlig, og var nok en av de verste kysseterroristene.
Så da vet dere det!
Saints?????
januar 25, 2007 at 10:21 am | In Linn liker, Musikk | Leave a CommentHør og se på denne og les dette:
There is a house in New Orleans
They call the Rising Sun
It’s been the ruin of many a poor boy
God, I know I’m one
I cried to my daddy on the telephone, how long now
Until the clouds unroll and you come home, the line went
But the shadows still remain since your descent, your descent
I cried to my daddy on the telephone, how long now
Until the clouds unroll and you come home, the line went
But the shadows still remain since your descent, your descent
The saints are coming, the saints are coming
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
The saints are coming, the saints are coming
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
A drowning sorrow floods the deepest grief, how long now
Until a weather change condemns belief, how long now
When the night watchman lets in the thief, what’s wrong now?
The saints are coming, the saints are coming
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
The saints are coming, the saints are coming
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
I say no matter how I try, I realise there’s no reply
// U218 Singles (with Green Day)
// The Saints Are Coming
Back to Barnehagen
januar 21, 2007 at 2:34 pm | In Linn opplever | 6 CommentsDet ble reserveplanen som ble satt ut i livet. Nemlig aking på St.Hanshaugen med Per Ivar og Kine Marte med hver deres søppelpose som en gigantbleie rundt rompa. Jeg stilte med miniski (kun 1!!) som i gode gamle dager. Sammen med alle de andre barna ble vi som små igjen og koste oss nedover haugen gang på gang.
Etterpå ble det henholdsvis kaffe, kakao og juice på Kaffebrenneriet, eller Melkevarmeriet som det egentlig skulle hett. De som har drukket kaffedrikker der vet hvorfor! Jeg tuslet rundt med skia på der inne også og KM fikk hilst på den kjempesøte valpen. Vellykket bruk av dagen med andre ord!
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
