Linns linjer

Det tar på å være ute i arbeidslivet. Derfor har jeg idag bare støvsugd midt på gulvet. Det funker fint. Burde prøves.

Mye av grunnen til at man gleder seg til helga er fordi da kan man sove leeeenge. Og når man har stått opp halv syv og ikke fått lagt seg tidlig nok en hel uke, så gleder man seg ekstra til dette. Men da finner man ut at man skal spille bortekamp i Trondheim og at man må være på Gardermoen klokka 9 lørdag morra. For de som ikke er klar over det så tar det litt tid å komme seg til Gardermoen. Det vil si at jeg må stå opp ca. like tidlig som resten av uka.
Jeg vurderer derfor seriøst å besøke samtlige kirker i nabolaget (og det er ikke få) og beslagslegge alle kirkeklokkene. Da kan jeg bruke hele søndagen til å sove. Eller så får jeg satse på espresso, dobbel, trippel, firdobbel…..

God helg! Sov de som kan!!!!

Nå har jeg praksis i en 1. klasse med 26 supre unger. Noen av disse har ikke fylt 6 år enda. Jeg gikk ikke på skolen da jeg var så liten. Det at ungene er små er lett og se. Konsentrasjon er ikke så lett og ihvertfall ikke sitte stille lenge om gangen. Noe de derimot er veldig gode på er å synge, tegne, bygge, løpe veldig fort, hoppe, spille fotball, klatre, stille spørsmål og ikke minst være godtroende til ferske lærerstudenter.

1. klasse kan kanskje virke som bare lek og moro, men her er det mye viktig lærdom. Dette er et utdrag fra en sang de synger hver dag (vi har vært der):

Du har noe som ingen andre har

Ingen er som deg

Du kan mye rart, litt av hvert å lære bort

Glad for at jeg møtte deg!

Minst like viktig som gangetabellen mener nå jeg!

Jeg skulle bare en kort tur innom legen. Jeg trengte å få tatt noen blodprøver. Etter å ha hangla flere uker nå var det på tide å sjekke om det var noe virkelig galt. Men det måtte skje tidlig på morran. Jeg skulle nemlig i begravelse.

Som sagt så gjort. Og heldigvis er det lettere og kjappere å komme seg til legen i Mjøndalen enn i Oslo. Men da jeg skulle ta blodprøvene gikk alt galt. Jeg skulle selvfølgelig bedt om å få ligge, men det tenkte jeg ikke på. Det siste jeg husker er at sykesøsteren tar av første beholder med blod og setter på den neste. Alt for mye blod….

Sekundene når du kommer til deg selv igjen, etter å ha besvimt, er helt forferdelige. Du vet ikke hvem du er, hvor du er, hva som skjer og alt virker så veldig langt borte. Når jeg begynte å huske igjen var det to ting som poppa opp i hodet mitt: Legekontor, Oh no begravelsen. At slike ting skjer når de absolutt ikke skal skje er et av livets store forferdeligheter, men også ganske tragikomisk. Min supersnille mamma kom og passet på meg mens jeg prøvde å komme til meg selv og fikk et nærmere innblikk i hva jeg hadde spist til frokost. Vi måtte le av hele situasjonen. For der lå jeg hvit som et laken på et legekontor. Egentlig skulle jeg vært kledd i svart på vei til kirka.

Vi rakk heldigvis begravelsen. Og morfaren min var en fantastisk bra mann!

Hjelp søkes!

Etter over en uke med vondt i halsen er jeg villig til å prøve det meste for å lindre smerten.

Alle tips blir mottatt med takk. Kjerringråd eller dokumenterte medisinske råd. Tell me!