Linns linjer

Dette er egentlig historien om jakten på de perfekte vintersko. Men det ender egentlig opp med å bli en historie om hvordan sporveien kan forandre hverdagen din. Noen ganger skjer det ting som snur litt opp ned på den ellers så vanlige, flate, kjedelige hverdagen. Takk og lov for det. Takk til sporveien! Eller ikke…..

De som pleier å ta t-banen fikk sikkert med seg at det var et ganske langt stopp i trafikken fredag ettermiddag. Noen leste kanskje om det på nettet eller i avisa også. Vel, jeg fikk det med meg jeg også for å si det sånn. Jeg satt i vogna som ble stående fast i tunnelen mellom Nationaltheateret og Majorstua. Jeg skulle bare en kort tur til en butikk hvor jeg hadde hørt rykter om at de hadde sånn vintersko jeg ønsket meg.

Disse skoene jeg ønsket meg er sko som tåler 40 minus og er vanntette. Jeg innså at siden jeg skulle på isfisketur på mandag (les: sitte stille lenge på isen og bli kald) så burde jeg kjøpe meg slike sko før helga. Med min flaks var de tom for min str på XXL hvor de også har vært på tilbud. Jeg spurte derfor en tilfeldig forbipasserende som hadde disse skoene om hvor hun hadde kjøpt sine. Svaret var Valkyrien Sko på Majorstua. Jeg var litt usikker på hvor det var, men satt meg på banen i den tro at jeg hadde en time til butikkene stengte og god tid til å lete.

Jeg ante fred og ingen fare helt til vi forlot nationaltheateret. Da hørte vi noen merkelige smell, men slikt skjer vel i blant eller? Så plutselig døde strømmen på t-banen og vi stoppet sakte med sikkert. Typisk! Rett før Majorstua. Jaja et lite stopp. Men så forsvant lyset, det kom på igjen og så forsvant det igjen. Det var de skoa tenkte jeg.

Helt riktig. Sporveien slo til igjen. For å gjøre en lang (og kjedelig) historie kort. Så satt vi i t-banen ca 1 time før vi ble evakuert av noen snille brannmenn. Det var ikke spesielt dramatisk. Det virker veldig sånn når man leser på vg, og for noen eldre damer var det kanskje det. Men for meg var det mest kjedelig og kjipt at jeg ikke kom til å rekke skobutikken.

Nå var vi så heldige å stoppe ikke så langt fra gamle Valkyrie stasjon, så vi ble evakuert opp der. Og hell i uhell; det første jeg ser når jeg kommer opp på gatenivå, foruten masse blålys og politifolk, var nettopp; Valkyrien Sko. Og jeg så til min stor glede at den fortsatt var åpen. Jeg stormet butikken, fikk hjelp av en flink og koselig butikkmann som fant skoene i størrelsen min, jeg betalte og knøt de på meg. Så gikk jeg hjem. Jeg hadde på en måte fått nok av sporveien.

Det hører med til historien. Dagen etterpå skulle jeg på ski med en venninne. Vi troppet opp på Stortinget i god tro om at vi skulle komme oss til Frognerseteren. Den gang ei. T-banen sto igjen. Denne gang heldigvis uten meg i vogna. Vi fikk gå på ski med barna på St. Hanshaugen istedet. Ski i byen. Da har vi prøvd det og…. Senere på dagen skulle jeg på kamp, men banen min kom ikke da heller. Jeg måtte bli henta….
I morra er en ny dag med skiføre. Jeg håper Sporveien kan bringe meg dit jeg skal da. Det er lov å håpe….